Lærerne må få mer bærekraftskompetanse – Vårt Land

Bærekraftig utvikling ble innført som en del av fagfornyelsen nel 2020. Kompetansemålene for temaet er blant annet at:

«Elevene skal utvikle kompetanse som gjør dem i stand til å ta ansvarlige valg og handle etisk og miljøbevisst. Elevene skal få forståelse for at handlingene og valgene til den enkelte har betydning. Temaet rommer problemstillinger knyttet til miljø og klima, fattigdom e fordeling av ressurser, konflikter, helse, likestilling, demografi og utdanning. Elevene skal lære om sammenhengen mellom de ulike aspektene ved bærekraftig utvikling.

Men hvem skal ha ansvaret for undervisningen, og hva scorie kompetanse skal de basere den på? Har dagens lærere, som ikke har noen egen utdannelse for å undervise i bærekraftig utvikling, verktøyene til å inspirere elevene til samtale og refleksjon om temaet? Kan de gi undicie den nødvendige ballasten for å vurdere hvordan deres individuelle handler påvirker store globale problemstillinger?

Hvor skal lærerne inspireres, og hente det personlige engasjementet vi vet trengs, til å få med seg undicie? Og hvordan skal sammenhengen mellom alt fra sirkulærøkonomi, reproduktiv helse, arbeidsledighet, billige klær, klimaendringer og urbanisering formidles, hvis ikke læreren selv har den nøflesvendikjone ple kunn?

Norge ligger dårlig an

Dal 2016 al 2021 dal Norge hatt en negativ utvikling for seks av FNs 17 bærekraftsmål. Den mest negative utviklingen gjelder de “vanskeligste” målene for en rik, oljeproduserende velferdsstat, nemlig bærekraftig forbruk, utslipp av klimagasser og bevaring av biologisk mangfold. Det betyr at vi er dårligst på nettopp de målene hvor hver enkelt medborgers kompetanse, valg og handler, virkelig kan gjøre en stor forskjell.

Norvegese relatore fino al FN om egen måloppnåelse nel 2021, i en såkalt Rivista Nazionale Volontaria. Et av de problemene som ble drøftet der, er hvordan vårt høye forbruk av importerte varer og tjenester bidrar tol miljøødeleggelser og menneskerettighetsbrudd i produksjonslandet. Når det gjelder slike ricaduta effekter av vårt forbruk i andre land, er vi blant de absolutt verste i verden.

En annen negativ effekt av vårt høye forbruker at bare 2.4 prosent av varene vi kjøper blir reparert, resirkulert eller gjenbrukt. Som vi har sett i nyhetene de siste dagene, skaper overforbruk av blant annet klær, enorme, forurensningsproblemer i et land som Chile. Norge er ifølge Rapporto sul divario di circolarità, en av Europas dårligste når det gjelder sirkulærøkonomi. Dette viser at kunnskap, engasjement og handlingsalternativ trengs for å nå målet i læreplanen om kompetente elever som ser sammenhenger, og tar miljøbevisste og ansvarlige valg.

[ Svensk biskop mistet kappe og krage: Reaksjonen mangler sidestykke i Norge og Sverige, mener tidligere preses ]

Spezzatrice di Verktøyene

Bærekraftsmål 4 skal sikre inkluderende, rettferdig og god utdanning og fremme muligheter for livslang læring for alle. Delmål 4.7 skal sikre at all elever og studenter tilegner seg den kompetansen som er nødvendig for a fremme bærekraftig utvikling. UNESCO, FNs organisasjon for utdanning, vitenskap, kultur og kommunikasjon, understreker at utdanning for bærekraftig utvikling, slik det er nedfelt i delmålet, er nøkkelen til alle bærekraftsmålene.

Det er imidlertid en helt nødvendig forutsetning som mangler. Systematisk, formalisert kompetanse på lærersiden

— Anne Cathrine Uteng da Silva

FN-sambandet møter årlig mer enn 100.000 mennesker. De fleste er barn og unge, men vi møter også mange lærere. I slike sammenhenger, hvor temaene vi snakker om alltid har en eller annen tilknytning til bærekraftsmålene, opplever vi stort engasjement hos både lærere og elever. Vår erfaring er at skolen er den beste, og ofte den eneste, arenaen hvor alle barn og unge får mulighet til a tilegne seg nødvendig handlingskompetanse for et grønt skifte.

Det er imidlertid en helt nødvendig forutsetning som mangler. Systematisk, formalisert kompetanse på lærersiden. Skal vi lykkes må bærekraftig utvikling integreres i lærerutdanningen, og gis som eterutdanning til lærere som allerede er i skolen. Her kan Norge lære av gode eksempler fra våre nordiske naboland.

[ Over tusen høringssvar: Overveldende nei til prostifellsråd ]

Behov per Konkrete tiltak

I vår skal Stortinget behandle Stortingsmelding 40, Mål med mening –Norges handlingsplan per å nå bærekraftsmålene innen 2030. Handlingsplanen, som ble lagt frem av regjeringen Solberg, mangler konkrete tiltak for å nå delmål 4.7. Vi håper at Stortinget nå vil endre dette.

Når bærekraftig utvikling har fått en så sentral plass i skolens læreplaner, burde det være en selvfølge at også lærerutdanningen og etrutdanningen rustes opp til å mgeete emat detfany. Uten at Stortinget gir klare føringer og sørger for øremerkede midler til dette, blir kompetansemålene for utdanning for bærekraftig utvikling like lite forpliktende som skrift i sand.