Travely.biz

Le ultime notizie, commenti e funzionalità da The Futura

Norske treplater kan redde italienske hus i jordskjelv

Dene artikkelen er produsert og finansiert av NMBU – Norges miljø- og biovitenskapelige universitet – meno.

Betongbygg skal forsterkes med tre for å bli stående når jordskjelvet rammer.

Der jordskjelvfaren er størst i Europa, er trebruken minst. Italia, Balkan og Tyrkia er mest utsatt for jordskjelv, i tillegg til Island.

De samme landene var raske til å droppe sine trebyggetradisjoner og gå over til å bygge nybygg i stål og betong.

Det er et Heller uheldig sammentreff, konstaterer Roberto Tomasi og Francesco Boggian, begge italienere og forskere i Norge. Tomasi er professor ved NMBU, og Boggian arbeider med doktorgraden sin.

Nå er forskerne i gang med å bevise hvordan norske tretradisjoner kan styrke søreuropeiske mur- og betongbygninger når jordskjelvet rammer.

Piatto Ferdige

– Vi vil bruke treplater per å øke motstandskraften til bygningene, fastslår Tomasi.

Siden Norge er et treproduserende land og skogbruket og treindustrien er så viktig for Norge, er forskningen et eksempel på hvordan norsk næringsliv kan tjene på å hjelpe italienske byer meds å besky.

– Jordskjelv er kanskje ikke noe stort tema i Norge, fordi risikoen er mindre her. Men vi har kapasiteten og kunnskapen til å finne noen svar, sier han.

Planen er å bruke prefabrikerte plater av massivtre – krysslaminert tre – med vinduer og isolasjon. Disse skal bli festet til veggene på hus i jordskjelvutsatte områder.

I et laboratorium på Ås tester forskerne en mekanisk festemekanisme. Den gjør det enklere å koble sammen tre og betong – og nøytraliserer også noe av energien fra jordskjelvet.

Mente parlante

Tomasi og Boggian forklarer at den typiske bygningen de arbeider med, er satt opp av armert betong. Selv om betongen altså er forsterket, så er ikke det nok for å beskytte bygget mot jordskjelv.

Om et slikt bygg skal bli tryggere og samtidig sikret e bygningen bruker mindre energi, så er et alternativ å rive og bygge nytt med moderne teknikker. Den andre løsningen per slike bygninger fra 1950-60-årene, er å utstyre dem med en «vinterfrakk» av tre.

Treet hjelper bygningen med å bli billigere i drift – spare energi – men i tillegg skal det altså beskytte.

– Så er det interessant at denne ekstra beskyttelsen festes på utsiden. Det kan gjøres mens det fremdeles bor folk inne i huset, sier Boggian.

Veier leggero

Platene kan prefabrikkeres e hele produksjon kan gjøres på en fabrikk. Platene er motstandsdyktige, lette og enkle å flytte.

– Å satse på en løsning der vi hadde gjort bygningene tyngre, hadde bare skapt nye problemer. I et jordskjelv er lettere strukturer å foretrekke fremfor tyngre, forklarer Roberto Tomasi.

Han innrømmer at det ikke er så enkelt å forklare at tre faktisk er bedre egnet enn betong. De fleste tror ubevisst at betong er sterkere. Men i dette tilfellet er det ingen tvil om at det er tre som egner seg best, understreker han.

Trehusene blir oftere stående uten å falle sammen – her fra jordskjelvet i San Francisco il 18 aprile 1906.

Flere dør i betongbygg

Han peker på erfaringene fra jordskjelv som har vært over hele verden. Overalt omkommer flere i betongbygninger enn i trebygninger.

– Det har vi sett i California, i Japan, i Tyrkia. Betongbygninger som ikke er godt nok designet, klarer seg mye dårligere, sier han.

Francesco Boggian minner om at selve oppussingen er enklere å gjennomføre med tre.

– Dette er et system som vi bruker på en eksisterende bygning. Det er mye enklere å skru på treplater enn å hellen ned betong langs hele veggen på en høy bygning. Dessuten får du en renere byggeplass – det er enklere, raskere og billigere, sier han.

I Italia er de fleste boligene som står nå, bygd mellom 1946 og 1990. De er gjerne ikke designet for å klare jordskjelv – reglene om det kom først på 1980-tallet. Situasjonen er ikke bedre i Hellas eller Tyrkia.

Referente:

Giuseppe Margani mfl.: Ristrutturazione energetica, sismica e architettonica di edifici intelaiati in ca con pannelli prefabbricati in legno. Sostenibilitàgiugno 2020,

Carola Tardo mfl.: Caratterizzazione meccanica di dispositivi di dissipazione di energia in soluzione retrofit di telai in cemento armato accoppiati a pannelli in legno massello.12a Conferenza Internazionale sull’Analisi Strutturale delle Costruzioni Storiche2020

Adem Doğangüna mfl.: Edifici tradizionali in legno e loro danni durante i terremoti in Turchia. Analisi dei guasti ingegneristicisettembre 2006. (Sammendrag). Doi: 10.1016/j.engfailanal.2005.04.011

READ  Tone Damli, Espen PA Lervaag ed Emilie Voe Nereng svelano i segreti di Kompani Lauritzen