Travely.biz

Le ultime notizie, commenti e funzionalità da The Futura

Liker uten Grenser – VG

FRA GODE GUTTER TIL FJONGE MENN: Karpe fortsetter å dytte Norge ytterligere ut i verden.

ALBUM: RAP
Karpè
«Omar Sceriffo (del 1)»
(Apen & Kjeften AS)

Referansetungt, ambisiøst og kompromissløst: Karpe er tilbake med et stykke musikk og tekst som følger sine helt egne regler.

VG:s terning viser 5 prikker

Det er rart med Karpe. På den ene siden har Chirag og Magdi beveget seg milevis fra sin opprinnelige status som de uvanlig begavede og godhjertede poprap-tenåringene i Karpe Diem, som traff en hel generisjon av sine jevnaldrendetallig i. på 00tid

På den annen side er påfallende mye ved det samme i 2022. Ikke minst den kulturelle mellomposisjonen duoen i tiltagende grad hunter sin ammunisjon fra, musikalsk såvel som lyrisk. Våpnene har blitt skarpere og metodene mer kompromissløse, men posisjonen er intakt – et sted mellom Iggy Pop, EasyPark e Dikemark på den den siden og baraf, dunya og Allah på den andre.

«Omar Sheriff» består av seks låter som i seg selv både konsoliderer og overskrider hva duoen har gjort hittil. Lydbildet og estetikken henger tett sammen med forgjengeren “Sas Plus/Sas Pussy”, og det er selvsagt en nettside du bør besøke for å få full konseptuell uttelling – komplett med en forfilmster gangfortelling-soccer- so nerven i musikken.

Tospannet beskriver selv uttrykket som «diaspora-pop», og det er ikke en helt gæren definisjon. Tidvis føles “Omar Sheriff” som å snuble over en hyperaktiv piratradio som sender fra internasjonale farvann.

Chirag bedriver lyrisk luftakrobatikk på den korte åpningslåten “Iboprofen” – utgivelsens mest “konvensjonelle” låt, uten at det sier allverden – og mobiliserer så mange språk samtidigr at på til han stå stå.

READ  Chrissy Teigen: - Mostra le cicatrici

“Ibn Adam” og “Paf.no” (titulert etter fondet Karpe har opprettet for humanitære formål) vil nok kunne fungere som røde kluter for enkelte “kulturkrigere”. «Baraf/Fairuz», på sin side, blir både harde og mykere med innhopp fra Emilie Nicolas, Jonas Benyoub og Harpreet Bansal.

Den rørende avslutningen «Kenya», en fantasi om en konsert på cricketarenaen DY Patil Stadium i Mumbai (blat mye annet), er ferdig formatert for allsang helt på grensen.

Dette er en utfordrende og kompromissløs samling låter. Og det er vanskelig å forestille seg at Karpe kan dra sine poetiske og musikalske fetisjer stort lenger enn dette og Samtidig fylle Spektrum ti kvelder på rad.

At den sistnevnte tanken i det hele tatt kan tenkes – og det kan den jo, nå som pandemien har senket guarden og lar oss leve litt igjen – sier noe om hvilken unik konstellasjon Chirag og lits samine gåmen 20 Sekseren spares til alle bitene i puslespillet er på plass, men det begynner å lukte mesterverk av dette.

BESTE LÅT: «Kenya»