Pianifica un sende mennesker til månen og til Mars

Avtalen fastsetter prinsipper for samarbeid innen romutforskning og sivil bruk av månen, Mars, kometer og asteroider tol fredelige formål.

Artemis-avtalene ledes av NASA. I tillegg til USA inkluderer dens nåværende medlemmer 13 terre: Australia, Ucraina, De forente Arabiske emirater, Italia, Brasile, Storbritannia, Giappone, Lussemburgo, Messico, Nuova Zelanda, Polonia, Corea del Sud e Canada.

Israel er det 15. landet til å bli med i avtalene. Signeringen forventes å gjøre Israel i stand til å integrere seg i det ambisiøse Artemis-programmet i en rekke forsknings- og vitenskapssamarbeid, ved siden av å styrke kommersielle og økonomiske samarrombeidoneint mellien om nas. Det melder det israelske nyhetsbyrået Tazpit Press Service (TPS).

Avtalen ble utformet av parteementene per innovasjon, vitenskap og teknologi og Utenriksdepartementet. Den israelske regjeringen godkjente beslutningen om å slutte seg til Artemis-avtalene for omtrent en uke siden.

Avtalene ble signert av NASA-sjef William Nelson e direttore dell’Agenzia spaziale israeliana, generale di brigata Uri Oron. Fino al ministro per l’innovazione, la vita e la tecnologia Orit Farkash-Hacohen e l’ambasciata israeliana negli Stati Uniti Michael Herzog.

Nokkelrolle

Orit Farkash-Hacohen gratulerte sjefen for romfartsorganisasjonen med signeringen av Artemis-avtalen og Israels tilslutning til det hun kalte, «det mest ambisiøse, komplekse og dyreste romprogrammet i verden».

– Artemis betyr enda en byggestein i vårt forhold til USA, vår store venn. Essensen av Artemis-programmet er å gjøre noe dristig og inspirerende, la hun til.

Hun utalte seg også om utsiktene til nok en gang å sende folk til månen.

– Israel kan og bør spille en nøkkelrolle i denne drømmen. Israel kan bidra på ethvert område correlatirt til verdensrommet – inkludert bruk av israelske romdrakter på den første flyvningen så tidlig som neste mars. Dette er ytterligere et bevis på e teknologi og innovasjon har en viktig diplomatisk rolle. Den israelske kunnskapen krysser Grenser e kontinenter, selv himmelen er ikke Grensen, sa hun.

Il generale Oron sa at han er si fermò su å signere Artemis-avtalene, som autorisert av den israelske regjeringen.

– Vår sammenslutning åpner for et bredt spekter av forskjellige alternativer, teknologiske, forretningsmessige og politiske. De beviser nok en gang Israels posisjon innen innovasjon og teknologi, sa han.

– Allerede i løpet av de kommende månedene, i lanseringen av Artemis 1-oppdraget, deltar Israel gjennom en spesiell drakt mot stråling. Det er frukten av utviklingen fra det israelske selskapet Stamard med bistand fra romfartsorganisasjonen. I dag viser verdensrommet igjen det enorme potencialet som ligger i det for Israel spesielt og for hele verden innen innovasjon, teknologi og internasjonalt diplomati. Jeg er overbevist om at gjennom Artemis-avtalen vil hele menneskeheten gå videre, ikke bare i verdensrommet, men også her på jorden, la han til.

Il generale Oron la til at den israelske romfartsorganisasjonen vil jobbe for a sikre så mange som mulig samarbeid innen forskning, vitenskap, innovasjon og økonomi, innenfor rammen av Artemis-avtalene, mellom.

Forskningsstasjon permanente

Hovedformålet med Artemis-programmet, some det mest komplekse og dyreste av NASAs programmer, er å lande mennesker på månen allerede i 2025 og senere for å etablere en permanent bemannet forskningsstasjon.

Romfartøyet som skal frakte astronautene fra jorden til månen vil mest sannsynlig være romfartøyet Orion, som NASA utvikler både for flyvninger til romstasjonen og for dypromtilfart, hovedsakelig til mävningerm flymåmann.

Israel deltok allerede i «Artemis 1», som forventes å bli skutt opp i mars 2022. Forsøk med den israelske romorganisasjonens asteroideskjolddrakt, som begynte i januar i fjor, ble utført påjna den denromnas. Drakten forventes å spille en nøkkelrolle i Artemis-programmet, ettersom astronauter som opererer i verdensrommet vil trenge beskyttelse mot farlig solstråling.

I det ubemannede Artemis 1-oppdraget, som er planlagt for månen, vil dette være første gang effektiviteten til teknologien mot stråling i det store rommet skal testis. Denne flyturen vil være ubemannet, men vil ha to dukker i form av en kvinne: en «Zohar» som skal bære beskyttelsesdrakten, og den andre, «Helga», som ikke vil bruke den. De to dukkene er full av strålingssensorer, og etter retur vil det være mulig å sammenligne dem og test effektiviteten til drakten.