– Jeg nærmer meg noe

YANQING (VG) Toppresultater i verdenstoppen virket som en selvfølge etter to OL-sølv i 2018. Nedturene siden 2019 er “endelig” forbi – og foran utforen tirsdag merker motstanderne Molde-jentaj i sidesynet,

Aftenposten samarbeider med VG-sporten. Derfor får du som Aftenposten-leser også artikler og tjenester som er laget av VG.

– Jeg nærmer meg noe nå. Jeg merker jeg er med å prege alle renn jeg stiller i igjen, sier Ragnhild Mowinckel til VG etter utfor-gjennomkjøringen i Yanqing, utenfor Beijing, mandag.

29-åringen hadde tredje beste tid 0,59 sekunder bak den sveitsiske overraskelsen Joana Hählen. Men foran tunge navn som Sofia Goggia (Italia), Corinne Suter (Sveits) e Ramona Siebenhofer (Østerrike).

Kvinnenes per iniziare a leggere 04.00 e vedere le pagine di VGs OL-studio!

«Hit» har veien vært lang siden sølvmedaljene i Pyeongchang i 2018 (utfor og storlalåm) o bronsemedaljen fra svenske Åre i 2019 (kombinasjon). De to fæle korsbåndskadene fra senere samme år tok lang tid å lege. Da hun sto på start i italienske Cortina for VM-konkurransene for nøyaktig ett år siden hadde hun nettopp begynt å føle seg “trygg” igjen, for å risikere det som trengs for å dundret/ ija ned-120 km på toppresultater.

Det ble bare nesten i fredagens super-G i OL:

Til VG omtalte hun Cortina-VM som et vendepunkt i veien tilbake mot verdenstoppen. Av Flere Grunner. Fino a 9.-plasser ble beste resultat.

1) I Italia føler hun seg «trygg». 2) Kometen Kajsa Vickhoff Lie (23) slo gjennom på fartslaget Mowinckel i flere sesonger har vært veldig alene på. Det tok en del av oppmerksomheten bort fra «veteranen», som kunne kjempe seg sakte, men sikkert, tilbake mot gammel form.

Dessverre skadet Vickhoff Lie seg et brudd i leggen etter et voldsomt fall rett etter fjorårets VM. Uomini Mowinckel hadde fått tiden hun trengte.

OL-studio: Få siste nytt om mesterskapet

– Hele fjoråret hadde vanvittig mye å si for min del. Det er ingen hemmelighet at jeg er en trygghetssøkende utøver. Jeg kaster meg ikke ut med hoodet under armen. Jeg må bygge sten per sten. Nå er jeg der at jeg tror det skal mer til å falle ned igjen på et dårligere nivå med resultatene.

En gradvis nivå-økning etter en “trappetrinn-modell” var også Mowinckels vei inn i verdenscup-sirkuset. Tålmodighet har vært en nokkel hele karrieren. Første pallplass i v-cup kom ikke før i 2017 (3. Plass i super-G i franske Val-d’Isère), og samme sesong, i Ofterschwang i Tyskland – kom første seier 9. mars 2018.

Pussig nok var det nettopp i Val-d’Isère sist desember at første pallplass kom igjen (numero 2 i super-G) etter skademarerittet.

Da kom også tårene i målområdet. En søken etter stabilitet og bekreftelse var over. Nå er hun der igjen.

– Det er i morgen det gjelder, men dette var godt og oppløftende, sa hun om gjennomkjøringen i utfor, mandag.

I alpinistenes «Formel 1-disiplin» er sesongbeste en 7. plass. Men både konkurrenter og deres trenerapparatet ser opp for den norske jenta, tirsdag. Navnet “Mowinckel” ble hyppig nevnt i intervjuene de gjorde med sine respektive lands TV-kanaler i målområdet.

– Jeg syns Ragnhild leverer et medaljeløp, egentlig, sa Aleksander Aamodt Kilde etter super-G-konkurransen sist fredag, hvor Mowinckel ble nummer seks.

Det norske håpet for både tirsdagens utfor sier bakkemannskapet har taklet mandagens snøfall “veldig godt”, og at hun fikk selvtillit ved umiddelbart å levere sterkt på nysnøen, somsterkt kå må så.

– Det er ikke fuktig her, så det er vanskelig for preppemaskinene å lage hard masse. Jeg merket noen «biscotti della morte» i løypa. Det vil si små snøklumper underveis. Men det var mye bedre bare fra besiktigelsen til nå.

– Dette var en god gjennomkjøring og gir oss trygghet for tirsdagen, sier sportssjef Claus Ryste til VG.